Utsnitt: En litt annen studiehverdag

Jeg bruker mer energi på å være student enn det andre gjør, forteller Jan-Egil Aasterud, som er fulltidsstudent ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Han er lam fra livet og ned, og den største utfordringen har med fremkommelighet å gjøre. Tunge dører, fortauskanter og trapper opp til foredragssalene er blant utfordringene i hverdagen.

– Man blir mer sliten av å sitte i rullestol, noe som gjør at jeg ikke orker å jobbe noe særlig ved siden av studiene. Det merkes økonomisk, forteller han.

Stine Dybvig studerer juss på UIO. Hun har celebral parase, noe som gir henne enkelte kognitive og motoriske vansker.
– Den største forskjellen mellom meg og andre studenter er at jeg er nødt til å planlegge tiden min veldig. Ting tar lengre tid, og jeg er avhengig av tilrettelagt transport. Det er heller ikke like enkelt å være spontan og impulsiv, sier hun.
Hun er opptatt av at man må følge drømmene sine uansett hva enkelte måtte mene.

– Når man opplever at noen har en formening om hva man burde gjøre, får man bare mer guts til å følge sin egen drøm, sier hun.

– Det er mye som gjenstår når det gjelder tilrettelegging og tilpassing i samfunnet. Det er viktig å være klar over at valgene som tas av foreldre og lærestedet i en tidlig fase, har stor påvirkningskraft for resten av fremtiden, sier Lars Rottem Kranges, generalsekretær i foreningen Unge Funksjonshemmede.

Han viser til statistikk som viser at det er færre med funksjonsnedsettelser som tar høyere utdanning enn andre unge. Dette fører også til en mindre grad av økt inntekt etter fylte 30 år for folk med funksjonsnedsettelser.

Han råder unge og foreldre med barn med funksjonsnedsettelser til å organisere seg, og rådføre seg med en diagnoseorganisasjon. De spiller en viktig rolle når det gjelder opplæring, fritidsaktiviteter og likepersonsarbeid.

 

Tekst: Cecilie Lysholm