Eie eller leie – det nye klasseskillet?

Burde denne påstanden bekymre oss, eller er dette et klasseskille vi ikke kan unngå å møte i fremtiden? Politikerne har i alle fall latt seg engasjere, og meningene er mange.

Tekst: Maiken Amanda Brennås

Aldri før har det vært så lønnsomt å investere i bolig, og samtidig blir leiemarkedet bare dyrere. Mange unge går rundt med et ønske om å eie egen bolig, men kravet om egenkapital på 15% gjør det ikke akkurat lett for unge å komme inn på boligmarkedet. I alle fall ikke uten hjelp av foreldre, besteforeldre, eller andre. Det er her bekymringen om et klasseskille kommer inn. En klok mann fra publikum kommenterte at «Det å kjøpe egen bolig er noe man venter med til man vet hvem man vil bo med, stifte familie med, og er i fast jobb. Dette er ikke noe en student på 23 år skal trenge å bekymre seg for» Selv er jeg enig i at dette er kloke ord, men desverre er virkeligheten i dag noe annet.

I følge Norsk Studentorganisasjon har under 15 prosent av landets studenter tilgang på studentbolig. Det betyr at de fleste Norske studenter faktisk sitter igjen med valget om å eie, eller leie. Med skyhøye leiepriser i alle de store byene er det klart at det frister mer å investere i bolig, fremfor å kaste bort stipendet på husleien. Det er i alle fall slik det føles. Dette er penger vi helst skulle brukt på bøker, mat, eller generelt til å overleve i hverdagen. I forbindelse med det kommende valget er dette en problemstilling politikerne diskuterer heftig. Alle påstår de å ha den beste løsningen på problemet.

Bolig

19. august møttes Bjørnar Moxnes, partileder i Rødt, Dag Refling, utredningssjef i Huseierens Landsforbund, Arild Holt-Jensen, professor ved Universitetet i Bergen, Anna Serafima S. Kvam, Talsperson Grønn Ungdom og Heidi Fuglesang, Leder i Høyres Studenter for å diskutere denne saken. Debatten fant sted på Chateau Neuf i regi av Kulturutvalget.

Bjørnar Moxnes fra Rødt, sa i denne debatten at han ikke har troen på BSU-ordningen som løsning. Han forklarer at denne løsningen bare flytter penger fra en konto til en annen. Dette vil gagne de som har rike foreldre, besteforeldre, eller mye penger de kan arve. I gjengjeld vil barn av foreldre med dårlig økonomi ha lite, eller ingen utbytte av denne ordningen. Moxnes hevder at vi må flytte fokuset over på å bygge nye boliger til en overkommelig pris, som holdes utenfor markedet og spekulasjonspresset. Han mener dette vil gi husbanken mulighet til å bygge boliger som også studenter vil ha råd til. Men, hva med de som faktisk er flinke til å spare. De som jobber flere ganger i uken, eller i feriene for å spare penger til bolig. De som faktisk klarer å spare uten hjelp fra foreldre. Er det rett å straffe de som er flinke til å spare ved å frata dem denne ordningen?

Dag Refling, utredningssjef i Huseierens Landsforbund vil senke kravet om 15% i egenkapital. Han mener at dette først og fremst rammer de unge. Han forklarer at det ikke er han som rammes. Selv kan han fint ta opp et lån for å investere i bolig nummer to. Det er de unge som stenges utenfor boligmarkedet. Derfor mener han at egenkapitalkravet må senkes. Likevel viser en undersøkelse i TNS Gallup at tre av ti unge mellom 18 og 25 år låner fire ganger disponibel årsinntekt, eller mer når de skal kjøpe bolig. Vil det da være forsvarlig å gi de unge mulighet til å låne enda mer penger? Er det forsvarlig å pådra seg så stor gjeld i så ung alder? Hva er egentlig den beste løsningen på problemet, må vi rett og slett bare godta at det alltid vil være et klasseskille?

Diskuter gjerne saken!

Hele Produksjonsteamet:

and