Gravemaskin eller grad – Har yrkesfag et ufortjent dårlig rykte?

Det blir mer og mer vanlig med høyere utdannelse i Norge i dag. Kunnskapssamfunnet har gjort at det utlyses flere stillinger som krever mastergrad, samtidig som mastergraden paradoksalt nok også kan føre til såkalt overkvalifisering. Er det regnet som høyere status å ta høy utdanning i samfunnet i dag? Og hvilke konsekvenser har dette for yrkesfagene, når flere og flere velger en høyere utdannelse?

– Poenget er at fagutdannelsen må fungere. Hvis den gjør det så vil sikkert det her samfunnet kunne regulere mengden av de forskjellige yrkesgruppene, sier tømrermester Ole Thorsteinsen.

Thorsteinsen, som startet debatten i et essay i Morgenbladet, mener at akademikerne har blitt den nye overklassen.
Han forteller at hans stillingsstatus ofte ikke blir verdsatt like høyt som de som har en univeritetsutdannelse. Han mener kunnskapen fagarbeiderne sitter på ikke tas på alvor i like stor grad og at makten ligger hos de som har høyere utdannelse.

Føler seg ikke inkludert i kunnskapssamfunnet
– Yrkesfag gjør det enklere å få jobb, man begynner å tjene penger allerede fra man er 18 år. Nå sparer jeg til å kjøpe meg egen leilighet og bil, forteller maskinførerlærling Sebastian Sendyka.

Han synes yrkesfag har et ufortjent dårlig rykte, og han føler dette er noe som det burde vært mer snakk om.

– Kunnskapssamfunnet er et begrep som brukes i mange sammenhenger og av mange forskjellige mennesker om et samfunn som, slik jeg tolker det, baserer seg mer og mer på yrkesutdøvelse og næringsvirksomhet basert på utdannelse. Jeg mener at om en tar begrepet kunnskap på alvor, burde også kunnskapen jeg sitter med inkluderes i dette.

Thorsteinsen mener at dette ikke er slik det oppleves i dag, fra verken politikere eller skolesystemet. Han mener begrepet må innebære all form for kunnskap, også den yrkesrettede fagkunnskapen.

 

Yrkesfagene må gjøres mer relevante
«Mastersyken handler egentlig ikke bare om master, men om troen på at høyest mulig utdanning er det beste uansett. Høy utdanning er blitt viktigere enn riktig utdanning», skriver Linda Lai, som jobber for Insitutt for ledelse og organisjon ved BI, i et i debattinnlegg i Buiness Review.

Emilie Hesselberg, som studerer allmenn litteraturvitenskap, kommer fra en høyt utdannet familie, og forteller at hun i blant opplever litt press på å skulle ta en universitetsutdannelse.
– Det er status å ha en mastergrad, men jeg tror også mange tar en master fordi de er litt usikre på hva de skal gjøre etter å ha fullført bachelorutdannelsen. Det blir også oppfordret til det på skolen, sier hun.

Therese Eia Lerøen fra Norsk Studentorganisasjon (NSO) mener at det er viktig å synliggjøre ulike typer studietilbud og hvordan man bruker disse utdanningene i arbeidslivet etter utdanningen. Hun fremhever at veiledning i skolen er av viktig betydning for valget av utdanning. Stortingsrepresentant i Høyre, Henrik Asheim, mener at løsningen er ikke å hindre at folk tar masterutdannelse, men å gjøre det mer lukrativt å bli fagarbeider.

– Vi må sørge for at yrkesfagene blir mer relevante, sier han.

Tekst: Cecilie Lysholm

Kilde: https://www.bi.no/bizreview/artikler/mastersyken/