Kronikk: Kunnskap i det blå

6296214984_4cbd08f3c9_o

Hvorfor ender studentene nesten alltid opp som budsjettapere, når det er så mange politikere som har vært studenter?

Det blir ofte hevdet at byggekrav om universell utforming er grunnen til mangelen på studentboliger, men det er å skyve studenter i rullestol fremfor seg. Først og fremst er det profittkåte eiendomsbaroner som tenner på et allerede opphetet utleiemarked.

Med dagens låne- og stipendordninger og utleiemarked får studentene småpenger, samtidig som Olav Thon er landets største mottaker av penger fra Statens lånekasse for utdanning, da han eier store deler av Oslos utleiemarked, og leier ut til blodpris. For de fleste er ikke offentlige studentboliger et reelt alternativ. Køen er alt for lang.

Olav Thon er landets største mottaker av penger fra Statens lånekasse

Statsminister Erna Solberg sier vi skal leve av kunnskap etter den siste oljedråpen. Men så langt har det ikke vært noe annet enn ord i en festtale, studentene har ingen grunn til å sprette Cavaflaskene. En studentpolitikk for kunnskap ville vært å bygge nok rimelige studentboliger og, slik at studenter kunne bruke tid på lesesalen, og ikke på å skumme melk i kaffebarer.

Opprettelsen av Lånekassen i 1947 er kanskje det mest sosialt utjevnende tiltaket som har vært gjennomført i moderne historie. Høyere utdannelse var ikke lenger forbeholdt borgerskapets sønner, men også døtre og sønner fra arbeiderklassen. Dessverre har ikke disse ordningene blitt utvidet de siste årene. Har du foreldre som vasker gulv, må du bruke mye av tiden din på å arbeide, mens direktørsønner kan drikke dyr vin med god samvittighet og lese til eksamen når de må.

Det kan virke som om i regjeringen ser på studentene kun som en utgiftspost, og ikke som en langsiktig investering for fremtiden. Blindernhipsterne og andre studenter utgjør kanskje et statsfinansielt underskudd i studieårene, men det er de som skal undervise den neste generasjonen, finne opp nye medisiner og skape smartere ingeniørløsninger.

I 1968 gjorde studentene i Paris opprør, noe som tvang Charles de Gaulle (1890–1970) til å gjennomføre demokratiske reformer i de franske universitetene. Kanskje burde også vår tids flinkisgenerasjon bli litt sintere. For politikerne har allerede fortrengt sine år på lesesalen.

Andreas Tharaldsen

Andreas Tharaldsen

Hele Produksjonsteamet:

and